Ekstra TEST DEG SELV side 293

Læreboka har ikke TEST DEG SELV spørsmål på denne siden, men det burde den hatt. Vi kan bruke følgende spørsmål for å oppsummere viktige sider ved friluftsloven:

1. Hva menes med friluftslovens begreper «innmark» og «utmark»?
2. I hvilken grad kan du ferdes fritt i utmark?
3. I hvilken grad kan du ferdes fritt i innmark?
4. Hvilke regler gjelder for ferdsel med
   1. Sykkel
   2. Hest
   3. Båt
   4. Bading
   5. Telting
   6. Plukke bær, sopp, blomster og nøtter

1. Hva menes med friluftslovens begreper «innmark» og «utmark»?

   Begrepene er definert i friluftsloven § 1a. Loven definerer «innmark» positivt ved å nevne en rekke eksempler i første ledd. Deretter blir «utmark» definert negativt i annet ledd. Utmark er områder som ikke er innmark.

   Innmark er områder der allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eieren eller brukeren. Det gjelder først og fremst gårdsplassen og hustomten. Dette er områder som det etter en skjønnsmessig vurdering, er rimelig å la grunneieren eller brukeren ha for seg selv. Området faller nødvendigvis ikke sammen med tomtens formaljuridiske grenser i oppmålingsdokumenter, skjøte eller liknende. Videre omfatter innmark dyrket mark og kulturbeite.

   Se læreboka side 288 og studer tegningen som skal illustrere begrepene.

2. I hvilken grad kan du ferdes fritt i utmark?

   Hovedregelen er fri ferdsel i utmark, jf. friluftsloven § 2. Regelen har likevel begrensninger. Til fots kan man ferdes over alt i utmark bare det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Med hest, kjelke eller sykkel er ferdselsretten begrenset til veg eller sti, men i fjellet er også slik ferdsel stort sett tillatt over alt i utmark. For motorferdsel er det ikke fritt fram. For bil, snøscooter og annen motorferdsel er det egne lover. Tre sentrale høyesterettsdommer (RT-1998-1164, RT-2005-805 og RT-2007-102) trekker opp grensene for hva som er utmark og innmark i strandsonen.

3. I hvilken grad kan du ferdes fritt i innmark?

   Hovedregelen er at ferdselsretten ikke er fri i innmark, jf. § 3 og § 3a. Det er ikke tillatt med fri ferdsel over gårdsplass, hustomt eller inngjerdet hage, men i en ny regel (§ 3a) er det likevel bestemt at du kan ferdes til fots på veg eller sti over slik innmark dersom vegen eller stien fører til utmark. Illustrasjonen på side 288 viser derfor en kvinne som triller sykkelen sin over gårdsplassen som har vei eller sti som fører til utmark.

   For innmark i form av åker eller beitestrekning, er det fri ferdsel når marken er frosset eller snølagt utenom 30. april til 14. oktober.

4. Hvilke regler gjelder for ferdsel med
   1. Sykkel

      Den som sykler, må holde seg på sti eller veg i utmark, jf. § 2(2) med mindre han eller hun sykler i fjellet. På veg eller sti i innmark der vegen eller stien fører til utmark, gjelder ferdselsretten bare til fots. Sykkelen må derfor trilles på slike steder, se § 3a.

   2. Hest

      For hest gjelder de samme reglene som for sykkel, men vurderingen av hva som kan være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker, kan nok stille seg forskjellig for hest og sykkel, for eksempel fordi hester etterlater seg avføring.

   3. Båt

      For motorbåt gjelder egen lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. På sjøen er ferdselen fri, jf. § 6. Dersom båten skal festes til land eller legges til kai eller brygge, gjelder § 7. Hovedregelen er at båten kan dras på land i utmark for kortere tid, men brygge kan ikke benyttes uten eierens samtykke, og fortøyningsringer kan ikke benyttes hvis eieren uttrykkelig har forbudt det, med mindre bruken av fortøyningsringen kan foregå uten utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

   4. Bading

      For bading gjelder § 8. Bading fra strand i utmark eller fra båt, er fri, men det kreves rimelig avstand til bebodd hus eller hytte og at badingen ikke er til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

   5. Telting

      Telting kan etter § 8 skje i utmark på visse betingelser. Det må for det første ikke skje til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Teltets minsteavstand til bebodd hytte eller hus, skal være 150 meter. Telting i større avstand kan likevel nektes hvis det forstyrrer beboernes fred.

      Videre er telting ikke tillatt i mer enn to døgn uten eierens eller brukerens samtykke. Telting kan likevel skje i en lengre periode enn to døgn på høyfjellet eller områder fjernt fra bebyggelse, forutsatt at det skjer uten skade eller ulempe for andre.

   6. Plukke bær, sopp, blomster og nøtter

      Regelen om allmennhetens høstingsrett står nå i friluftsloven § 5. Den stod tidligere i straffeloven av 1902. Det kan fritt plukkes bær, sopp og ville blomster bare det skjer hensynsfullt. Det vil si at det plukkes i mengder som svarer til et privat forbruk. Nøtter skal imidlertid spises på stedet. De kan ikke plukkes i større mengder til senere privat forbruk. Multeplukking i «multebærland» er underlagt spesielle restriksjoner. For slike områder i Nordland, Troms og Finnmark, kan grunneieren nedlegge forbud mot multeplukking. Hvis det ikke foreligger forbud, kan det bare plukkes multer som fortæres på stedet i disse områdene. Regelen er begrunnet i hensynet til grunneiernes næringsgrunnlag i disse områdene.